Erik Schnell

Av Svein Andreassen

Erik Schnell er født i Redalen i 1935,  som er ei skogsbygd litt opp fra Mjøsas bredder inn mot Snertingdalen.  Detti er ein storvokst og røslig kar.  Da Erik var 20 år gammel reiste han noen år til sjøs. Det var nok sin onkel Karsten Sveen og en svoger av seg som Erik var med fra starten av og jakta  gikk både på hara og rev. Erik minnes at harajakta betydde mye matauk på denni  tia.  Det vart skøti en del hara. Det ble også jaktet på rev og fine skinn var godt betalt.  Det var  også innført skuddpremie. De brukte forskjellige hunder under jakta som først og fremst foregikk på snøføre.

Det ble bedre hunder etter hvert kan Erik fortelle. En blandingshund med dunkerblod de bruke  ble det skutt 67 harar.  Erik startet med dunker først på 60 –tallet. I 1976. kom første Schweizern i hus. Bikkja ble kjøpt av Torgeir Schjager Sveeum i Snertingdalen . Den var etter  hans N UCH N JCH Klinge 00889/72. (Tomtegubbens Bingo – Nøla III) Erik tok igjen ei tispe fra ei paring med denne hunden. Den var god og på denni tida reiste dom oppi Espedalen der de leide husrom og jaktet hara.  Det var fine terreng fra skog til fjell og det var mye  hara. Det var mer hara der enn nede i bygda.  Helt fra 60- tallet jaktet de i  Espedalen om høsten og Erik minnes mange fine turer. Til sammen har det blitt over 50 år med jakt der oppi. Det ble oftest skøti  3- 5 harar på ei helg.  Erik kan fortelle at de hadde fine leieforhold av husvertene. Hytta var oppfyrt og tilrettelagt på beste måte til harajegera kom oppover. Det veldig fint å lære opp hundene i slikt eit terreng. Det var der grunnlaget ble lagt for mine hunder forteller Erik.

NUCH NJCH Tanja 18026/83 (Svarkåsens Toro 06555/79 ) kom til Erik i 1983 som deltok  to ganger i NM. Det var poengsystem for uttak til NM den gangen. Hunden måtte ha over 20 poeng for å bli med. Erik hadde også en hannhund N UCH N JCH Turom 31636/90 (Max Hunter 10037/88 - N JCH Laika 00055/82) som også var NM deltager. På de 12 første startende prøvene hadde Turom 11 premier. Begge disse hundene var av den ruhårede typen som den gang var godkjent av Sveits. I dag er ikke den ruhårede varianten godkjent i Sveits . Avlsrådet i Norge bruker den  ruhårede  i avlen. Etter Turom prøvde Erik flere glatthårede typer, men ingen ble så gode som de forrige. Den siste  Schweizern hans Troya 17445/03  kjøpte  han av Morten Tveter.  Troya har fungert godt og hun har hatt valpekull med 8 valper i 2009. Troya begynner og bli no opp i åra , men Erik har lyst til å pare henne  med en ruhåret type .

Erik har hatt en rekke sentrale værv i Vest-Ooppland Harehunklubb. Han har bla vært formann i mange år.  Jaktprøvedommer har han vært siden 1973.  Til sammen mener Erik han har vært dommer for ca 300 hunder og dømte 2 år på rad 22 hunder.  Erik var også med og stiftet Schweizerstøverringen sammen med Arnfinn Frantzen  og var formann i flere år. Det var mye jobb husker han i forbindelse med utgivelse av bladet og i starten var det 150 medlemmer, så kopieringsmaskinen ble flittig brukt.  

Harejakt og hundemiljøet har vært særdeles fint gjennom alle år minnes Erik. Det er mange trivelige folk fra alle miljøer. Som deltager og arrangør på jaktprøver og utstillinger har han fått  god kontakt med mange. Gode jaktkamerater har det vært flere av gjennom åra, men mange har etter hvert blitt borte.  Erik nevner opp mange kjente navn, men slik er livet. Nye kommer også inn i miljøet og det er bra.

Erik er også bekymret for Schweizern som han mener må klare å hevde seg bedre i DM og NM. På grunn av liten avlbredde velger flere  Schweizerstøverfolk  en annen rase. Det må tas alvorlig. Vi må gjøre som de andre rasene med samme problem å krysse inn nytt blod.

Vi må holde på den ruhårede varianten og det må foretas innkryssing av først å fremst Luzernestøver, Det må også krysses inn en norsk rase som Haldenstøver.

Erik har også sans for poesien. Vi tar med et par dikt han har skrevet.

Stien

Stien gikk i fjellet, i myr og skog og hei,

Du lå jo der å lyste å viste oss vår lei.

For lenge,  lenge siden, mange gikk din vei, nå

 ligger du så ensom for ingen bruker deg.

For lenge,  lenge siden du bar oss på din rygg.

Nå er det mere sjelden for ingen er nå trygg

 På at du viser leia,  fram til by og bygd, for

du er grønn og gjengrodd, du er ei lenger trygg.

Men en gang tråkket mange stien der du lå.

Dyr og folk de fulgte leia der de så, at

du viste veien, der vi skulle gå, men

det er lenge siden, lenge siden nå.

En harepus, en elgku, du kanskje kan få se.

En sjelden gang et menneske, det kan du leve med, for

du har fått tilbake ditt første vel og ve, da

du var grønn av mose og gresset var å se.

Slik vil vel dagens verden glemme at du var, den

første her i verden som livets byrde bar.

Nå er det asfalt stripa vi alle sammen drar og

du kan ligge stille, men minnene du har.

LIVET

Skogen er mitt alter,

fjellet er min gud,

vannet gir meg salter,

naturen er min brud.

Hver busk det er min datter,

hvert villdyr er min sønn,

gresset gir meg føde,

og himmel hør min bønn.

Gi verden andre tanker,

gi mannen andre ord,

gi kvinnen større styrke

til å berge sol og jord.

For verden vil forfalle

 og mange vil bli drept,

hvis livet ikke endres,

går kloden vår trett.

Men det er håp for alle,

for jorden er vår mor,

naturen gir oss styrke

og solen gir oss ord.

Tilleggsopplysninger:

NUCH NJCH Tanja 18026/83 hadde to kull med 8 og 11 valper. Hun ble Dch. 3 år og 5 mnd gammel.

N UCH N JCH Turom 31636/90 ble brukt i avl og ble Dch. 3 år og 3 mnd gammel.

Troya 17445/03 har hatt ett kull med NUCH NJCH Lucky Luke 04055/06.