Hvis du ønsker et innlegg i bloggen, vennligst send dette til epost@schweizerringen.net

Hva er status for rasen vår?

Som de fleste andre harehundraser har vi dessverre sett en negativ utvikling i antall kull og valper over lang tid. I grafen nedenfor vises antall valper i Norge tilbake til 1980. Fra å ha årlig tilvekst på over 100 valper på 1980-tallet, er vi nå nede på rundt 20 valper de siste årene.

 

Tar vi med kull i Sverige endrer bildet seg noe, men utviklingen er entydig; vi produserer for få valper!!

 

Det er vanskelig å si eksakt antall individer i rasen i dag, men hvis vi tar utgangspunkt i antall valper de siste 12 årene vil det gi et godt estimat. Fra 2000 er det i Norge og Sverige født 507 valper. Mange og store kull i 2002 og 2006 bidrar i stor grad, men antall kull de siste 5 årene er alarmerende. Hvis vi ikke klarer å øke antallet i årene som kommer, vil antall individer i løpet av de neste 5 årene være halvert.

 

 Det kan være av stor interesse å se i hvilken grad vi er flinke til å bruke avlsbasen vår. En pekepinn vil være konsentrasjon av hannhunder brukt på kullene de siste årene. I perioden fra 2000 til i dag har det blitt født 242 hannhunder. Hvis vi tar ut de yngste (født i 2011 og 2012) sitter vi igjen med 225 hannhunder.  Bak de 84 kullene siden 2000 er det brukt 41 unike hannhunder, eller under 18 % av fødte hanner i perioden 2000 – 2010. Dette er selvfølgelig en meget upresis og lettvint analyse, men jeg våger påstanden at vi gjør oss en bjørnetjeneste hvis vi ikke blir flinkere til å bruke bredden av hannhunder.

 

Av hannhundene som er benyttet i perioden står 6 med over 30 avkom etter seg, samtidig som vi i dag finner en dobbeltchampion på hannhundlista som ikke er brukt. NKKs grunnleggende anbefaling er at en hund ikke bør ha flere avkom enn tilsvarende 5 % av antall registrerte hunder i rasepopulasjonen i en 5-års periode. Hvis vi antar at rasen i løpet av noen år består av 250 individer, bør en hannhund ikke ha mer enn 12 valper etter seg. Her hviler det et stort ansvar både på alvsrådet og tispeeierne fremover.

 

Hvis vi er enige om at vi må ha større bredde på hannhunder i avlen, må vi slik situasjonen er i dag tørre å bruke umeritterte hanner. Jeg vil i den forbindelse gi honnør til Marianne Grønvold og Ruben Trollnes som “våget” å bruke hanner anbefalt av avlsrådet, selv om disse foreløpig ikke er premiert.  

 

Hva med import av hannhunder fra Sveits? Enkelte vil kanskje hevde at vi vil forringe de jaktlige egenskapene i rasen vår ved å benytte importerte hannhunder. Det er imidlertid lite som gir støtte for det hvis vi ser på avkommene etter tidligere importerte hannhunder. På 1990 – tallet og begynnelsen av 2000-tallet ble det importert eller brukt flere sveitsiskes hanner som har gitt mange jaktpremierte avkom (Rheto V Oalde Broam, Mozart De Noirbois, Bonso V Mülistützli, Dinar V Oeschfeld). I tillegg er det importert 2 tisper som har gitt flere jaktpremierte avkom (Mirette Du Plainfayen og Britta V Mülistützli)

 

Noen vil også trekke frem faren for HD (Hofteleddsdysplasi) ved å importere hunder. Dessverre hadde en av tispene som ble tatt inn sterk HD, noe som ikke ble oppdaget før etter at hun hadde hatt flere kull. Det ligger derfor i kortene at eventuelle importer må røntges før de benyttes på lik linje med “våre egne” hunder før de brukes i avl.

 

HD er tilsynelatende et lite problem i vår rase sammenlignet med andre raser. Siden 1990 har vi røntget 157 hunder, og kun 8 av disse ble påvist HD (6 av 8 svak HD). MEN, i samme periode ble det født 984 valper. Det betyr at vi har avlest under 16 % av valpene som er født de siste 22 årene.

 

Jeg nevnte den ene importerte tispa som hadde HD. Det er 20 valper etter henne, og 9 av dem er røntget.(8 fri og 1 svak). Hun har videre 34 barnebarn, men her er kun 5 røntget (4 fri, 1 svak). Det er foreløpig 8 oldebarn etter henne, og her er kun 1 røntget (fri). Disse tallene må bety en av to; enten synes vi ikke HD er en aktuell problemstilling, eller så er vi utilgivelig slappe. Når vi vet at tispa bak hadde sterk HD burde samtlige hunder etter henne blitt røntget uansett om de skal brukes i avl eller ikke.

 

Nå er ikke alt trist og leit i rasen vår, tvert i mot. Ser vi på prøvesesongen 2011-12, hadde vi flere hunder på prøve enn på mange år, og mange flere hundeeiere var på prøve for første gang.

 

Jeg håper jeg ikke har vært for negativ i dette innlegget, men jeg tror vi bør våkne hvis vi skal ha glede av denne flotte rasen i noen generasjoner til. Kjenner jeg dere rett, har jeg sikkert klart å få opp temperaturen litt, og jeg er helt trygg på at jeg får tilsvar ganske snart

 

Fortsatt god sommer, og skitt jakt til høsten Smiler

 

Harald W

 

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...

Emely i Rendalen | Svar 03.10.2012 23.33

Her treffer Harald spikeren på hodet etter min mening. Å krysse inn andre raser, vel, men hva da med særpreget????????

Kurt-Arild Korsbøen | Svar 09.08.2012 13.51

Jeg er stort sett enig med det som Harald tar opp, men jeg mener at for å få utvidet avelsbasen må også vurdere å krysse inn andre støverraser inn Schweizeren.

Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

20.05 | 09:54

Et glimrende album - noe også burde gjøre.

Knut H Jellum

...
22.04 | 12:52

Hei Christer. Hvis du ser under fanen "valpekull/paringer" vil du finne en planlagt paring i Sverige i 2017, med telefonnr til oppdretter.

...
22.04 | 11:54

Hej! Är intresserad av Schweizerstövaren och undrar därför om det finns uppfödare/valpar av rasen någonstans i Sverige. Tacksam för information.

...
28.10 | 22:00

hej
Har du stövarflickan kvar?
hälsningar från Halmstad

...
Du liker denne siden